SideoBillig nettside: hva får du egentlig for pengene?
Billig nettside kan bety tre helt ulike ting. Se fellene i hver, hvordan billig blir dyrt, og de 7 spørsmålene du må stille før du signerer noe.
Søker du på billig hjemmeside eller rimelig nettside, får du tre helt forskjellige produkter i samme liste. De konkurrerer ikke engang med hverandre. Her er hva hver av dem faktisk er, og hvor det pleier å gå galt.
Hva betyr egentlig billig nettside?
| Variant | Typisk pris | Passer for | Fellen |
|---|---|---|---|
| Billig månedspris, DIY | ca 100-400 kr/mnd | Deg som vil og kan bygge selv | Timene dine, og sider som aldri blir ferdige |
| Billig engangssum | fra ca 5 000 kr | Deg som vil eie alt selv | Support og endringer etter levering |
| Billig abonnement | fra noen hundrelapper i måneden, ofte pluss oppstartskost | Deg som vil slippe alt teknisk | Binding, kvoterte endringer og eierskap til domenet |
Lav pris er aldri problemet i seg selv. Problemet er når lav pris ett sted dukker opp som en skjult kostnad et annet sted.
Fellen med billig DIY: timene dine
Verktøyet er billig, jobben er det ikke. Frilansere anslår at bare rundt 1 av 10 påbegynte gjør det selv-sider noen gang blir ferdige, og en halvferdig side med åpningstider fra i fjor er verre enn ingen side.
For hobby og testprosjekter er DIY fortsatt riktig, det har vi skrevet ærlig om i guiden lage nettside selv eller få hjelp. Men som bedriftens ansikt utad er "nesten ferdig" en dyr tilstand.
Fellen med billig engangssum: support som forsvinner
En engangsjobb til rundt 5 000 kr kan være helt grei. Sjekk bare hva som skjer dagen etter levering. De rimeligste pakkene inkluderer gjerne bare 1-2 revisjonsrunder, og deretter koster hver endring ekstra, ofte på timepris. Mange opplever også at den som bygde siden rett og slett slutter å svare når jobben er betalt.
Resultatet kjenner alle igjen: siden fossilerer det året den ble bygget. Ny logo, nye priser, ny ansatt? Står ikke der. Det er samme historie som med siden nevøen bygde en gang, bare med faktura.
Fellen med billig abonnement: binding og eierskap
Abonnement er i utgangspunktet en fin modell for småbedrifter: en liten fast kostnad i stedet for en stor engangssum. Men her bor også bransjens verste feller:
- Bindingstid. Enkelte leverandører krever 12 måneders avtaletid. Da er "lav månedspris" i praksis en stor engangssum delt på tolv, som du ikke kommer ut av.
- Oppsigelse som er en kamp. En kjent norsk kundehistorie: butikkeieren som ringte for å si opp, og fikk beskjed om at hun måtte betale fullt for neste år.
- Domenet i leverandørens navn. Da eier de adressen din, og du kan ikke flytte uten deres velvilje. Sjekk hos Norid hvem som står som abonnent på domenet ditt.
- Kvoterte endringer. Noen norske prislister gir deg 2 endringer i året i den billigste pakken. Den tredje koster.
Prisspennet i denne kategorien er ellers enormt: fra noen hundrelapper til opptil 5 290 kr i måneden hos de dyreste abonnementsbyråene. Månedspris sier altså ingenting alene. Spør alltid: hva er totalprisen per år, og hva skjer hvis jeg slutter å betale?
Når blir en billig nettside dyr?
Den største kostnaden står aldri på fakturaen: henvendelsene du ikke får.
Kunder googler deg før de ringer, også de som fikk navnet ditt anbefalt. Som en forbruker formulerte det på nettet: har bedriften ingen nettside, eller en forferdelig en, havner den rett i nei-bunken. Og siden de fleste klikkene i et Google-søk går til de øverste treffene, taper en svak side dobbelt: den overbeviser ikke de som finner den, og de fleste finner den ikke.
En billig side som ikke gir henvendelser er ikke billig. Den er en rimelig brosjyre ingen leser. Snu gjerne regnestykket: for de fleste tjenestebedrifter er ett eneste tapt oppdrag verdt mer enn et helt års abonnement på en side som faktisk fungerer. Regnestykket for hva en side faktisk bør koste har vi tatt i prisguiden, og hva en bedriftsside må levere står under nettside til bedrift.
7 spørsmål du skal stille før du signerer noe som helst
Uansett hvem du vurderer, oss inkludert, still disse sju spørsmålene. Ta med listen i møtet, eller lim den inn i en e-post. En seriøs leverandør svarer gjerne skriftlig på alle sju, og den som vrir seg unna har gitt deg svaret sitt:
- Hvem eier domenet? Riktig svar: du, registrert i ditt navn.
- Hva skjer hvis jeg slutter å betale? Krev et konkret svar, ikke "det ordner seg".
- Er det bindingstid eller oppsigelsesfrist? Riktig svar er nei, eller kort og tydelig.
- Hva koster endringer etter lansering? "Inkludert" eller en kjent fast pris. Timepris er et faresignal.
- Får jeg se siden ferdig før jeg betaler? De fleste sier nei. Det er lov å spørre likevel.
- Hva er totalprisen første året, alt inkludert? Oppstart, måneder, domene, e-post, drift.
- Hvem svarer når jeg ringer? Et navn, ikke en supportkø.
Til slutt vår egen deklarasjon, målt mot samme liste: hos Sideo får du en nettside billig i den tredje betydningen, altså rimelig abonnement uten feller. 700 kr/mnd, 0 kr oppstart, domene, drift og endringer inkludert, ingen binding, du eier domenet ditt, og hele siden bygges ferdig før du betaler noe som helst. Svarer noen andre bedre på de sju spørsmålene, velg dem.