Nettside for enkeltmannsforetak: hva trenger du egentlig?

Du har nettopp registrert enkeltmannsforetaket ditt, eller du tenker på det. Spørsmålet om nettside melder seg raskt, og det kommer gjerne med en haug av telefoner og e-poster fra folk som vil selge deg ting du ikke trenger.

Her er det praktiske svaret.

Trenger enkeltmannsforetaket nettside?

Halvparten av norske enmannsforetak har ingen nettside. Det høres kanskje greit ut, men det betyr at halvparten taper jobber de aldri hører om.

Slik ser det ut i praksis: en fornøyd kunde gir firmanavnet ditt til en kompis. Kompisen liker det han hører. Så googler han deg fra mobilen, samme kveld. Finner han ingenting, eller en halvferdig Facebook-side, ringer han han andre. Det skjer hele tiden, og du ser det aldri fordi du ikke får vite om forespørslene som ble sendt videre.

Som en bedriftseier formulerte det: "Det er den moderne versjonen av å ha et telefonnummer. Ikke alle kundene ringer deg, men de hadde reagert om du ikke hadde et."

Det finnes unntak. Er du fullbooket via faste kunder, har to års venteliste og ønsker ikke å vokse, klarer du deg uten. Men for de fleste er svaret ja. Et enkeltmannsforetak er en liten operasjon der én ny storkunde eller kontrakt betyr mye. Å la kundene gå videre fordi de ikke finner deg er dyrt.

Hva finner kundene når de googler firmanavnet ditt?

Gjør dette nå: søk på firmanavnet ditt fra mobilen. Hva ser du?

Enten finner de noe som gjør at de ringer, eller de finner ingenting og ringer nestemann. Det er egentlig hele argumentet for nettside. En forbruker som ble spurt om dette sa det rett ut: har bedriften ingen nettside, eller en forferdelig en, havner den rett i nei-bunken. Ikke fordi du er dårlig, men fordi de ikke har noe annet å vurdere deg på.

En nettside med eget .no-domene er det som skiller deg fra han som driver fra bagasjerommet, selv om dere gjør like godt arbeid.

Hva trenger nettsiden til et enkeltmannsforetak?

Mye kortere liste enn du tror:

• Hva du gjør (tjenestene, tydelig formulert)
• Hvor du gjør det (by, bydel, region)
• Kontaktinfo som er lett å finne: telefonnummer og eventuelt e-post
• Ekte bilder av jobber du har gjort
• En side som virker på mobil

Det er det. Du trenger ikke nettbutikk, blogg, chat, e-postliste, nyhetsbrev eller "digital strategi". Et enkeltmannsforetak trenger at nye kunder finner deg, forstår hva du gjør, og tar kontakt. Én side med de punktene over gjør jobben.

Les hva en nettside for bedrift egentlig trenger hvis du vil ha den fullstendige listen.

Pass deg for de første henvendelsene etter registrering

Det er et kjent mønster: rett etter at du registrerer enkeltmannsforetaket i Brønnøysundregistrene, begynner telefonen å ringe. Det er ikke kunder. Det er selgere.

Noen tilbyr oppføring i "nettkataloger" som koster mange tusen kroner og ikke gir én eneste henvendelse. Noen tilbyr nettsider til priser langt over det som er normalt for en nystartet liten bedrift. Felles for dem alle er at de ringer samme uke du ble registrert, og at de presser på for rask beslutning.

En nyregistrert ENK-eier satt igjen med en verdiløs katalogoppføring og en klump i magen etter å ha sagt ja i telefonen samme dag som firmaet ble opprettet. Det koster litt tid å sammenligne, men det er verdt det.

Sjekk alltid: hvem eier domenet etter at kontrakten er signert? Er det du, eller leverandøren?

Domene: eig det selv fra starten

Domenet ditt er adressen på nettet, for eksempel firmanavnmitt.no. Det er din, uavhengig av hvem som bygger siden.

Du kan sjekke hvem som er registrert som abonnent på et .no-domene via Norid, som forvalter alle .no-domener i Norge. Mange bedrifter oppdager for sent at domenet de har betalt for i årevis, egentlig eies av leverandøren.

Registrer domenet ditt på Altinn.no og velg en leverandør som lar deg stå som abonnent. Hos Sideo eier du domenet ditt fra dag én, og det følger med deg om du avslutter.

Hva koster en nettside for enkeltmannsforetak?

DIY-alternativene høres billige ut, men de koster tid. En frilans anslo at bare rundt én av ti påbegynte gjør-det-selv-sider noen gang blir ferdige. Wix-prosjektet fra i fjor som fortsatt ligger halvferdig koster deg ingenting bortsett fra jobber du aldri fikk.

Abonnementsbyråer i Norge tar alt fra 560 til over 5 000 kr per måned, og prisbildet spriker mye. En god gjennomgang av hva de ulike alternativene faktisk koster finner du i hva koster en nettside.

Hos Sideo betaler du 700 kr/mnd med 0 kr oppstart. Domene, drift og endringer er inkludert, og det er ingen binding. Hele nettsiden bygges ferdig før du betaler noe som helst. Liker du den ikke, betaler du ingenting.

Hva bør du tenke på før du bestemmer deg?

Noen spørsmål som er verdt å stille enhver leverandør:

• Hvem eier domenet mitt etter at vi har skrevet under?
• Hva skjer med siden og domenet hvis jeg avslutter?
• Ser jeg siden ferdig før jeg betaler noe?
• Hva er inkludert i månedsprisen, og hva koster ekstra?

Svarene forteller deg mer enn en hvilken som helst brosjyre. Den som ikke tør å svare på pris, har en grunn.

Sjekklisten for hva du bør gå gjennom før du bestiller, uansett leverandør, finner du i sjekkliste for ny nettside.

Konklusjon

Et enkeltmannsforetak trenger ikke mye av en nettside. Men det trenger én. Én side som forteller hva du gjør, hvor du er, og gjør det enkelt å ta kontakt. Det er nok til at du ikke taper jobber til konkurrenten som bare har en side til.

Se hva Sideo kan bygge for deg, uten at det koster deg noe å se.